Livstegn

Her går dagene i et. Den ene dagen rinner over i neste og plutselig er uken samlet i en stor vanndam og det er helg igjen.
Jeg prøver ut det her med å ha 3 barn nå, har jo hørt vilket  k j ø r  det er å gå fra å ha 2 til 3 barn, men jeg synes det har gått ganske så greit. Mest handler det nok om å slippe ting man har for hendene, la være å avslutte akkurat alt. Det er tidskrevende med 3 barn i hus, fremfor alt å ha spedbarn i hus, faktisk hadde jeg helt glemt hvordan alt stopper opp når disse små livene våkner og vil ha mat, skiftes på, få kos og kjærlighet.
Det er babyen som styrer min verden nå, hun som bestemmer alt.

Men vi har en fin tid, og jeg er oppslukt i den fine babyjenten min. Ammehormoner på plass... gråter og gråter, og uten at noen hever øyenbrynen over det. Hormoner er rare greier, og ikke så greit å kontrollere. En ting som hjelper når hjernen er i ferd å koke over er mosjon og jeg har så smått kommet meg igang å trimme igjen, idag la jeg ut på den tredje turen siden fødsel med baby i vogn og 2 åring i bæremeis. Vet ikke hvis det er alle år med tungt dykkerutstyr på ryggen, men jeg hadde kunna klatret opp Mount Everest med den ungen på ryggen, nå skal jeg komme meg i form igjen.

Til neste gang, ha det fint!

Første trilleturen våres, kort strekning.

L o v e